AllmennhetHelsepersonell
Kuldeallergi

Klør huden når du blir kald? Da kan du ha kuldeallergi

Man som skottar snö

Kuldeallergi kalles på legespråket for kuldeurtikaria. Det er egentlig ikke en allergi, men en overfølsomhet mot kulde. Allergien forekommer over hele verden, men kan selvsagt være ekstra problematisk i et kaldt klima som det norske. Reaksjoner som eksem og at huden klør kan bli utløst av så vel kald luft som kaldt vann, og i visse tilfeller også hvis svetten fra huden fordamper raskt. 

Som oftest er det vanskelig å si hvorfor man blir allergisk mot kulde. Kuldeallergi er mer vanlig hos personer som allerede har f.eks. pelsdyr- eller pollenallergi, men hvem som helst kan rammes. Iblant blir man allergisk mot kulde etter en luftveisinfeksjon. I sjeldne tilfeller er allergien arvelig. Kuldeallergi kan vare fra noen måneder til flere år, og går ofte over av seg selv. Det er uvanlig å være allergisk mot kulde etter 60-årsalderen, men i noen få tilfeller kan overfølsomheten vare livet ut. Heldigvis går det an å behandle allergien. 

Symptomer på kuldeallergi

Overfølsomhet mot kulde innebærer at huden reagerer med elveblestlignende utslett i varierende grad når den blir nedkjølt. Det kan vise seg ved at kinnene eller hendene blir unaturlig røde og hovner opp etter at man har vært ute i kaldt vær og vind. Et annet typisk tegn på overfølsomhet mot kulde er at huden klør. Årsaken til symptomene er at celler i huden frigjør histamin når de utsettes for kulde. Iblant kan man også få eksem eller føle at huden brenner. Veldig sensitive personer kan få elveblest av å dusje og hovne opp i svelget av å drikke kalde drikker. Symptomene blir ofte mildere med tiden, men kan iblant komme tilbake etter flere år.

Reaksjonen starter vanligvis på hudpartiene som er blitt direkte utsatt for vær og vind. Men hvis det er veldig kaldt, kan utslettene spre seg til andre deler av kroppen. Det er vanlig at plagene forverres når man kommer inn i varmen, men de avtar som regel i løpet av et par timer og forsvinner helt innen noen dager. Hvis hele kroppen kjøles ned hurtig og sterkt, f.eks. ved isbading, kan man i verste fall få et anafylaktisk sjokk (allergisjokk) der munnen og luftveiene hovner opp og man rammes av pusteproblemer. Dette er ikke spesielt vanlig, men har i enkelte tilfeller ført til dødsfall. Hvis du er allergisk mot kulde, er det derfor viktig å ta kontakt med en lege som kan passe på at du får en behandling som hjelper.

Å forebygge og behandle kuldeallergi

Som oftest kan en lege stille diagnosen kuldeallergi basert på dine symptomer og din sykdomshistorie. Ved behov kan legen også gjøre en såkalt provokasjonstest med isbiter for å se om huden reagerer mot kulden. Jo raskere huden reagerer, desto mer følsom er du for kulde.

Kuldeallergi kan både forebygges og behandles som annen allergi:

  • Kle deg varmt på vinteren, og gjerne også på sommeren hvis du f.eks. oppholder deg i luftkondisjonerte lokaler.
  • Tørk deg med et håndkle etter treningen for å unngå at svetten fordamper og kjøler ned huden.
  • Ta antihistamintabletter før du utsetter deg for kulde for å dempe symptomene.
  • Ikke bad alene før du vet hvor sensitiv du er. Til og med et oppvarmet innendørsbasseng kan føre til elveblest og blodtrykksfall hos en sensitiv person.
  • Behandling med UV-lys kan hjelpe en del kuldeallergikere.
  • En adrenalinpenn som kan benyttes ved akutte problemer kan skrives ut av lege hvis det er fare for anafylaktisk sjokk.

Hvis du allerede har prøvd reseptfrie antihistamintabletter, men fortsatt har plager, er det viktig å snakke med legen slik at du kan få teste noe annet. 

Kilder:

http://www.netdoktor.se/astma-allergi/artiklar/koldallergi/

http://svenska.yle.fi/artikel/2012/12/13/koldurtikaria

Vet du om du har allergi?

Ta selvtesten vår og finn ut om du har allergien din under kontroll.

Ta testen her!

Behandle allergien din

Ingen skal behøve å gå rundt å kjenne seg snørrete og trøtt på grunn av allergien sin. Det finnes hjelp å få!

Les mer her