Samarbeid med legen din
Det er fastlegene som behandler de aller fleste allergikere i Norge. Det er en utbredt sykdom som plager mange, så legekontorene rundt i landet spiller en viktig rolle i allergibehandlingen.
Forbered deg til legebesøket
Hvis du ikke har fått en allergidiagnose men mistenker at du er allergisk kan du bestille time hos legen din. Bruk gjerne litt tid på å lage en liten «logg» over sykdommen din. Hvilke symptomer har du? Hvor ofte har du dem? Kommer de i noen situasjoner og ikke i andre? Eller er det noen andre sammenhenger du har merket deg?
I tillegg kan du gjerne også sette deg inn i de forskjellige behandlingsmulighetene, for eksempel ved å lese på denne siden. Da er du godt forberedt til en god dialog med legen din, som vil vurdere diagnose og behandling.
Diagnostisering
Det er vanlig at legen skaffer seg en oversikt over din sykdomshistorie ved at du beskriver hvilke symptomer du har, når og hvor ofte du har dem, og hvor alvorlige de er.
Det finnes allergitester som kan avdekke om immunforsvaret ditt lager antistoffer som gjør at du reagerer allergisk på spesifikke allergener:
- Blodprøve: Måler forekomsten av spesifikt IgE. Dette er en type protein som blir produsert av immunsystemet i kroppen, og er primært det antistoffet som er ansvarlige for allergiske reaksjoner.1
- Prikktest: En liten dråpe med allergenekstrakt fra for eksempel bjørk, gress eller katt blir lagt på underarmen din. Deretter stikkes det et lite hull i huden gjennom dråpen. Etter 15 minutter er resultatet av prikktesten klart. Det er størrelsen på hevelsene/vablene som forteller om du er allergisk. Størrelsen har imidlertid ikke sammenheng med hvor allergisk du er, men med hvor følsom huden din er.2
Behandlingsoppstart
På bakgrunn av diagnosen finner legen fram til et godt behandlingsopplegg for deg. Da får du også informasjon om mulige bivirkninger som du bør være oppmerksom på.
Evaluering og justering
Etter en stund kan du besøke legen din igjen og så kan dere sammen evaluerer om behandlingene har den effekten dere forventet, eller om bivirkningene fører til at du bør bytte behandling.
En slik vurdering kan du også gjøre om du har blitt behandlet for allergi i flere år, og fortsatt har plagsomme symptomer. Legen din vil gi råd om ulike behandlingsalternativ i forhold til akkurat dine symptomer.
Allergi og astma
Siden øvre og nedre luftveier henger sammen kan det i enkelte tilfeller være relevant å vurdere sammenhengen mellom astma og allergi. Hvis du går over lengre tid uten å få allergisymptomene under kontroll kan du utvikle astma. Og om du allerede har astma bør du følge med på om du får allergisymptomer i nesen som forverrer seg.3
Henvisning til spesialist
Noen ganger er allergien så alvorlig at du bør henvises til spesialist. Øre-nese-hals-leger, barneleger og enkelte lungeleger behandler allergier.
Det finnes også fire regionale sentre for astma, allergi og overfølsomhet i Norge. De holder til på de store sykehusene i Oslo, Tromsø, Bergen og Trondheim. Der jobber det tverrfaglige team. Sentrene skal bygge opp og videreutvikle kompetanse innen astma, allergi og overfølsomhet i hver sin region. De kan dermed indirekte hjelpe deg som pasient fordi helsepersonell kan søke råd på sentrene.
De kan også hjelpe direkte, siden pasienter med sammensatte allergitilstander kan henvises til de regionale sentrene som driver med høyspesialisert tverrfaglig utredning, diagnostikk og start av behandling av barn, unge og voksne med komplisert astma- og allergisykdom.4
Referanser
Informasjonen som gis på våre nettsider er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell