Allergisk rhinitt - Diagnose og behandling
Diagnostisere og behandle allergisk rhinitt

Diagnostisere og behandle allergisk rhinitt

Allergisk rhinitt forårsakes av en immunologisk ubalanse som medfører en IgE-mediert inflammasjon i neseslimhinnen. Diagnosen allergisk rhinitt kan være vanskelig å fastslå - særlig hvis man har symptomer store deler av året - ettersom andre tilstander kan ha lignende symptomer. Blant differensialdiagnosene er ikke-allergisk rhinitt, nesepolypper, rhinitis medicamentosa og hormonell rhinitt. Kronisk allergisk rhinitt har mange likheter med ikke-allergisk rhinitt. 

Allergisk rhinitt kan forårsakes av flere allergener, og det er derfor viktig å forstå hva som er grunnen til plagene. I tillegg til klinisk undersøkels, legges det stor vekt på pasientens anamnese for å kunne stille korrekt diagnose. Behandlingen bør bl.a. tilpasses alvorlighetsgrad på symptomene, varighet og pasientens alder. 

Stille diagnose

Diagnostikk baseres på en omfattende anamnese og klinisk undersøkelse. 

1. Anamnese 

For å bedømme om pasienten har allergisk rhinitt, stilles det en rekke spørsmål om symptomer og livsstil. Hvilke nese- og øyesymptomer har pasienten? Har pasienten symptomer på astma? Når på året forekommer symptomene og i hvilke situasjoner oppstår de? Hvor lenge varer de og hva mener pasienten selv det er som utløser symptomene? Hvilke legemidler har pasienten brukt tidligere og hvilken effekt hadde de? Er det allergi i nærmeste familie? Røyker pasienten? Er det pelsdyr i hjemmet? Er symptomene koblet til arbeidsplassen? Påvirkes livskvaliteten? 

2. Klinisk undersøkelse 

Fysisk undersøkelse av de øvre luftveiene og lungene. 

3. Allergologisk diagnostikk 

For å avgjøre om rhinitten er allergisk betinget eller ikke, benytter man vanligvis en prikktest eller analyse av serum for å måle forekomsten av spesifikt IgE. 

Ved en prikktest benytter man allergener som består av timoteipollen, bjørkepollen, burot, katt, hund, hest, husstøvmidd (D. pteronyssinus og D. farinae) og muggsopp (Cladosporium og Alternaria). Også andre allergener kan utredes, men de nevnte allergenene er de man som oftest blir allergiske mot. 

En positiv prikktest tyder på at rhinitten er allergisk betinget, men videre allergiutredning kan være nødvendig. En positiv test mot et spesielt allergen kan gjennomføres uten at pasienten opplever plager fra allergenet. Det er derfor viktig at prøveresultatet tydelig kobles til symptombildet før behandlingen innledes. Et negativt resultat utelukker ikke en allergisk årsak. I slike situasjoner eller hvis prikktestresultatet ikke stemmer med anamnesen generelt, bør man komplettere med å analysere spesifikt IgE med serumanalyse. 

Prikktesten påvirkes av enkelte legemidler. Perorale antihistaminer bør derfor seponeres (3-5 dager) før testen gjennomføres. Langvarig behandling med kortisontabletter i høyere doser enn 10 mg/dag samt kortisoninjeksjoner og trisykliske antidepressiva kan ha en innvirkning på resultatet. Høypotente kortisonkremer og salver (gruppe III og IV) kan påvirke størrelsen på allergiblemmene og bør utsettes i 2-3 uker før testen. En negativ prikktest kan også innebære at man har unnlatt å utrede det allergenet som pasienten faktisk er allergisk mot. 

Ved IgE-test (ImmunoCAP) tar man en blodprøve for å analysere IgE-antistoffer mot et bestemt allergen. Fordelen med test av IgE i serum er at man kan utrede betydelig flere allergener, samt at testen ikke påvirkes av medisinering. Når det gjelder serum spesifikt IgE-test må prøveresultatet kobles til anamnesen for at man skal kunne stille en korrekt diagnose. Falske negative eller falske positive tester kan forekomme. 

4. Allergenprovokasjon 

Konjungtival eller nasal allergenprovokasjon kan bli aktuelt i enkelte allergiutredninger. Allergenekstrakt dryppes i det ene øyet eller sprayes i det ene neseboret. Så avleser man en eventuell reaksjon. 

5. Rhinologisk diagnostikk 

Rhinoskopi og endoskopi kan være mulig å benytte for differensialdiagnostikk. Hvis ytterligere utredninger blir nødvendig, kan måling av nesepassasje, akustisk rhinometri eller rhinomanometri bli aktuelt. 

Behandle allergisk rhinitt

Systemiske og lokale antihistaminer

Ved mild allergisk rhinitt, anbefales antihistaminer. Både perorale og nasale antihistaminer har effekt på nysing, rennende nese og kløe i øyne og nese, men liten effekt på tett nese. Perorale antihistaminer virker i løpet av en time og nasale preparater i løpet av noen minutter. Eldre perorale antihistaminer kan forårsake trøtthet, mens nyere preparater har få bivirkninger. Bivirkninger fra nasale antihistaminer er uvanlig, men noen pasienter kan kjenne en viss smak og lukt av preparatene. Antihistaminer kan også gis som øyedråper. 

Nasale steroider

Nasale steroider har god effekt på rennende nese og tett nese, og anbefales ved moderate til alvorlige symptomer. En ulempe med nasale steroider er at det ofte tar flere dager før pasienten merker effekt. Derfor er det viktig å informere pasienten om dette for å kunne oppnå best mulig behandlingsresultat og hindre at behandlingen avbrytes for tidlig. Bivirkninger som kan forekomme er skorpedannelse og lettere neseblødninger. Ved feilaktig sprayteknikk kan også septumperforasjon (hull i neseskilleveggen) forekomme. 

Nasalt steroid + antihistamin

Når et nasalt steroid ikke gir tilstrekkelig effekt, dvs. at pasienten fortsatt opplever plagsomme symptomer fra øyne og nese til tross for behandling, kan det være fristende å kombinere et nasalt steroid med antihistamin. Dokumentasjon for at kombinasjon av nasalt steroid og oralt antihistamin er effektivt er svake - ingen studier har vist en additiv effekt ved allergisk rhinitt når et oralt antihistamin er blitt lagt til en nasalt steroid. 

Derimot har man i flere studier vist at kombinasjonen av en nasalt steroid (flutiksonpropionat) og et nasalt antihistamin (azelastin) gir signifikant bedre effekt og raskere symptomlindring enn de har hver for seg. 

Det finnes kun ett godkjent kombinasjonslegemiddel på markedet, nemlig Dymista® (flutikason/azelastin). Dymista® har i studier vist signifikant bedre effekt på symptomer fra både nese og øyne sammenlignet med nasalt steroid i monoterapi ved allergisk rhinitt. Vil du vite mer om Dymista®? Les mer om Dymista® her 

Systemiske steroider

Perorale eller injiserte steroider benyttes bare når annen medisinering ikke har hatt ønsket effekt. I dag skal ikke injiserte steroider gis, og man anbefaler i stedet å benytte perorale steroider i kortere kurer ved alvorlige plager. Peroralt kortison har god effekt på tett nese og moderat effekt på rennende nese og nysing. De skal dog gis med forsiktighet til barn og personer som har diabetes eller glaukom, og gis vanligvis ikke ved graviditet og amming. 

Natriumkromoglikat - nesespray og øyedråper

Natriumkromoglikat benyttes ved mild allergisk rhinitt for å behandle øyesymptomer. Det kan også ha en svak effekt på nesesymptomer. 

Allergivaksinasjon (hyposensibilisering, spesifikk immunterapi)

Spesifikk immunterapi kan øke terskelen for allergisk reaksjon, og benyttes ved alvorlig allergi når andre legemidler ikke gir tilstrekkelig symptomdlindring. Behandlingen er mest effektiv når pasienten kun er allergisk mot ett eller et fåtall allergener. Allergivaksinering kan benyttes ved flere former for pollenallergi. Behandlingen kan også benyttes for å redusere risikoen for livstruende reaksjoner hos pasienter med alvorlig bi- eller vepseallergi. I enkelte tilfeller vaksinerer man mot dyr og midd. Behandlingen tar cirka fire år. Allergenet injiseres subkutant. Det finnes også en sublingual immunterapi mot gresspollen som tar tre år. Ved subkutan immunterapi kan bivirkninger forekomme, bl.a. lokale reaksjoner, kløe i huden, urtikaria, rhinitt, konjunktivitt samt av og til astma og anafylaksi. Immunterapi skal ikke igangsettes under graviditet, men allerede startet behandling kan eventuelt fortsette. 

Antileukotriener

Effekten av antileukotriener ved allergisk rhinitt er ikke helt utredet, men legemiddelet er et alternativ hvis pasienten også har astma.

Dymista

Dymista

Dymista® er indisert for symptomlindring ved moderat til alvorlig sesongrelatert og helårlig allergisk rhinitt, hvis monoterapi med enten intranasalt antihistamin eller glukokortikoid ikke er tilstrekkelig.

Les mer om Dymista

Mylan - Better Health for a Better World

Du forlater Allergiguiden.no

Hvis du klikker på "Fortsett", forlater du dette Mylan-tilknyttede selskapets nettsted for å gå til et nettsted som tilhører en tredjepart. Denne tredjeparten er eneansvarlig for innholdet på sine egne nettsider.
Sist oppdatert den:  02.07.2020