Pollentypene du reagerer på

Fra tidlig vår til sensommer blomstrer ulike pollenproduserende trær og planter, og skaper utfordringer for nærmere en million nordmenn med pollenallergi.¹ Er du tidlig ute med behandlingen kan du redusere typiske symptomer som tett, rennende og irritert nese, kløe i øyne og tung pust.¹ Her får du en oversikt over de ulike pollentypene og når de vanligvis blomstrer.

Or er den pollentypen som sammen med hassel blomstrer tidligst. Tresorten blomstrer på barkvist, og spredningen starter gjennomsnittlig i februar og varer ofte til april. Sesongstart avhenger av vær og temperatur, og kan forskyves med flere uker dersom vinteren er kjølig.² 

Hassel kan i likhet med or blomstre allerede fra februar, og sesongen varer gjerne til april. På grunn av den kjølige vårluften er spredningen av hassel ofte lokal, da kald luft gir mindre spredning enn varm sommerluft. Hassel er mest utbredt i Sør-Norge og vokser i et bredt belte fra Oslo-regionen og langs kysten opp til Steigen i Nordland. Nordafjells er forekomsten generelt sjeldnere.⁴  

Både or og hassel kan kryssreagere med bjørkepollen. Det betyr at de som er allergiske mot bjørkepollen også kan oppleve reaksjoner når de eksponeres for or og hassel, fordi proteinene ligner.²  

Pollen fra selje, vier og pil går under fellesbetegnelsen Salix. Tresorten blomstrer på barkvist, og i Sør-Norge starter spredningen ofte i midten av april, og i Nord-Norge cirka en måned senere. De fleste artene blomstrer på barkvist før bladene springer ut.² Blomstene, bedre kjent som gåsunger, gjør at veksten er attraktiv for insekter. Insektene er den største kilden til spredning av pollen fra Salix. Pollenkornet kan også spres med vinden.⁵

Siden treslekten omfatter selje, pil og vier har vi trukket frem en treart fra hver trefamilie: selje, mandelpil og grønnvier. Selje forekommer som et tre eller en busk, og blir normalt mellom tre og åtte meter høyt. Selje er vanlig i store deler av landet, og kan forekomme opp til 1150 meter over havet.⁶ Mandelpil er en busk eller et lite tre, som vokser ved elver og vann i lavlandet, først og fremst på Østlandet og i Trøndelag.⁷ Grønnvier er et lite tre eller en busk med blader som er glisende grønne på oversiden og gråaktig på undersiden. Trearten vokser først og fremst på fuktige steder fra Østfold og Telemark til Finnmark, og kan slå rot helt opp til 1750 meter over havet.⁸  

Mange med bjørkepollenallergi kryssreagerer også på Salix². 

Bjørk er utbredt i ulike former over hele landet,⁹ og det er dobbelt så mye pollen fra bjørk sammenlignet med or og hassel.¹⁰ Blomstringen av bjørk starter samtidig med løvsprett, vanligvis i overgangen april/mai i Sør-Norge, og mai/juni lengst nord i landet og i høyereliggende strøk.⁹  

Bjørk avgir store mengder pollen, og planten blir stadig mer utbredt.² Særlig på Østlandet har en målt betraktelig økning av bjørkepollen de siste fem årene.⁹ Bjørkas pollenkorn er lette og kan derfor spres svært langt, særlig ved godvær med stabile sør-østlige vinder. Enkelte steder kan det derfor være mye bjørkepollen i lufta selv om det ikke er meldt om lokal blomstring.²    

Bjørka er delt inn i tre ulike underarter: Hengebjørk, dunbjørk og dvergbjørk.¹¹ Hengebjørken kan bli fra 15 til 30 meter høyt, og er vanlig i lavlandet fra Sør-Norge til Trøndelag, men finnes også spredt i sørlige deler av Nordland.¹² Dunbjørk vokser i lavlandet over hele landet, men i fjellskogene og lengst nord er det særlig underarten fjellbjørk som slår rot.¹³ Trearten blir normalt mellom 3 og 15 meter høyt. Dvergbjørk er en krypende busk med små, glinsende og runde blader. Den er mest vanlig i fjellet, særlig over skoggrensen.¹⁴ 

Gresset i Sør-Norge blomstrer fra begynnelsen av juni til starten av august, og i Nord-Norge starter spredningen i slutten av juni og avtar typisk i midten av august.² Det finnes 160 forskjellige gressarter i Norge. De ulike artene er nokså like, men har forskjellig blomstringstid. Dessuten kryssreagerer de ofte med hverandre, derfor kan en person med gressallergi oppleve symptomer gjennom store deler av sommeren.¹⁵  

Gresspollen spres over korte avstander, og sjeldent lengre enn 100 til 200 meter. Spredningen er avhengig av vind og tørt vær. Allergenene i gresspollenkornet er vannoppløselige, og hvis det blir sol og varmt etter regnvær kan disse avgi damp til luften, noe som kan forverre den allergiske reaksjonen.² 

Sommerens siste pollenplage, buroten, blomstrer vanligvis i midten av juli og avsluttes i slutten av august.¹⁶ Planten er foreløpig ikke så vanlig i fjellet og i Nord-Norge, og er derfor ikke inkludert i pollenvarslingen i disse områdene.² Buroten er sammen med bjørk og gress den veksten som avgir mest pollen, og beregninger gjennomført av NAAF, viser at det finnes nærmere 200 000 burotallergikere i Norge.¹⁶    

Buroten er en ugressplante i kurvplantefamilien. Arten er tolerant og kan tilpasse seg mange ulike vekstforhold. Planten er vanlig å se i veikanter, langs gjerder og hekker. Pollenet spres lokalt og sjelden lengere enn 100 til 200 meter. Derfor er det effektivt å luke vekk eller slå buroten når den vokser frem i slutten av juni, for å redusere spredningen.¹⁷ 

Beiskambrosia er en pollenproduserende plante som sprer seg raskt i Europa. Planten har allerede overvintret sør i Sverige og er observert lengst sør-øst i Norge. Det er spådd at den raskt ekspanderende pollenplagen vil bli en naturlig del av den norske floraen i fremtiden, som en konsekvens av et varmere klima.¹⁸  

Beiskambrosia er en ugressplante som kan minne om buroten, men planten har ikke den samme gråtonen på undersiden av bladene som buroten. Pollen fra beiskambrosia kan transporteres med vinden over store avstander, og eksponering kan føre til hudsymptomer i tillegg til typiske allergiske symptomer i luftveiene. Planten blomstrer først i september, og kan derfor forlenge pollensesongen for mange allergikere.¹⁸ 

Pollen fra gran og furu gir ikke allergireaksjoner, men kan fremkalle irritasjon i luftveiene på samme måte som annet støv når spredningen er på det kraftigste.¹⁹ Spredningen av gran starter rundt 20. mai og varer cirka en uke, mens furua starter blomstringen rundt 25. mai og varer i to uker.²⁰    

Gran er en kjegleformet vekst med tett bar som dekker stammen helt ned til bakken. Ingen andre trær bli så høye som granen, og i Hurdal og Setskog er det målt grantrær på cirka 40 meter. Granen er mest utbredt på Østlandet, Sørlandet, Trøndelag og i sørlige deler av Nordland. På Vestlandet er granen viltvoksende innerst i fjordene, og lengst nord finnes det noen sprette forekomster, men da i form av en underart til vanlig gran.²¹

Furu er utbredt over hele landet og utgjør litt mer enn en fjerdedel av norske skoger. I Sør-Norge blir trærne ofte 20 til 30 meter høye, har tykk bark, bred krone og barnåler på 3,5 cm. I nord og i høyereliggende strøk vokser en noe mindre variant av furua med tynnere bark, smalere krone og kortere nåler.²² 

1. Norges Astma- og Allergiforbund, Fakta om pollenallergi, sist oppdatert 16.02.2023  

2. LHL Astma og allergi, De vanligste pollenallergiene, publisert 09.12.2015

3. Norges Astma- og Allergiforbund, Or, sist oppdatert  16.02.2023

4. Norges Astma- og Allergiforbund, Hassel, sist oppdatert 16.02.2023  

5. Norges Astma- og Allergiforbund, Salix sist revidert 11.04.2023

6. Store norske leksikon, Selje, sist oppdatert 27.02.2023  

7. Store norske leksikon, Mandelpil, sist oppdatert 16.12.2021  

8. Store norske leksikon, Grønnvier, sist oppdatert 22.01.2023

9. Norges Astma- og Allergiforbund, Bjørk, sist oppdatert 14.04.2023

10. LHL Astma og allergi, Bjørkepollenallergi, sist oppdatert 11.04.2016

11. Store norske leksikon, Bjørk, sist oppdatert 03.05.2023   

12. Store norske leksikon, Hengebjørk, sist oppdatert 18.06.2022  

13. Store norske leksikon, Dunbjørk, sist oppdatert 22.01.2023  

14. Store norske leksikon, Dvergbjørk, sist oppdatert 22.01.2023  

15. Norges Astma- og Allergiforbund, Gresspollenallergi, sist oppdatert 16.02.2023

16. Norges Astma- og Allergiforbund, Burot, sist oppdatert 16.02.2023

17. Forskning, Burot – et kløende ugras, publisert 29.06.2010

18. Norges Astma- og Allergiforbund, Pollen fra gran og furu, sist oppdatert 13.02.2023  

19. Norges Astma- og Allergiforbund, Pollen fra gran og furu, sist oppdatert 13.02.2023

20. Store norske leksikon, Gran, sist oppdatert 29.03.2023

21. Store norske leksikon, Vanlig furu, sist oppdatert 30.03.2023