Ulike typer allergi | Allergiguiden
Allergityper

Ulike typer allergi

Hva kan man være allergisk mot

Allergi oppstår når kroppens immunforsvar overreagerer på såkalte allergener, eller irriterende stoffer, i omgivelsene.1 Det finnes mange ulike typer allergier og allergisykdommer. I Norge er det mest vanlig at man er allergisk mot pollen og pelsdyr, men midd- og muggsoppallergi, samt ulike typer kontaktallergier forekommer også. Det finnes dessuten en sterk sammenheng mellom luftveisallergi og astma.

Hvis allergien bare oppstår på visse tider av året, er den sesongrelatert. Hvis du har plager året rundt, dreier det seg om en kronisk allergi, eller såkalt helårsallergi. Hvis du er usikker på hvilken type allergi du har, kan det være lurt å be om en allergiutredning hos legen, slik at du kan få riktig behandling. Dine symptomer, hvor alvorlig din allergi er og hvilken type allergi du har, kan påvirke hvilke medisiner som passer best for deg. 

Sesongrelatert allergi

Allergiske symptomer som kun oppstår om våren og sommeren, skyldes gjerne pollenallergi. De vanligste pollenallergiene er or, hassel, Salix, bjørk, gress og burot.Det er ikke helt klarlagt hvorfor en del får pollenallergi, men arvelighet er en viktig faktor. Som oftest bryter allergien ut allerede i barndommen.

Pollenallergi kan forårsake rennende nese, nysing, tett nese, kløe og irritasjon i øynene. Mange pollenallergikere får også astmatiske plager som tørrhoste og pipende pust, spesielt på dager når det er mye pollen i luften. I enkelte tilfeller kan pollenallergikere til og med bli allergiske eller overfølsomme mot visse matvarer, f.eks. nøtter, epler, steinfrukter, fersken og mandler. Det kalles for kryssallergi, og skyldes at proteinene i enkelte matvarer og planter er beslektet med hverandre. Kryssallergi kan føre til symptomer som hovne lepper og kløe i halsen og svelget.3

Helårsallergi / kronisk allergi

Kronisk-eller helårsallergi skyldes som oftest overfølsomhet mot pelsdyr eller midd, og symptomene kan vise seg året rundt. Katt-, hund- og hesteallergi er de mest vanlige formene for kronisk allergi i Norge,4 men allergi mot andre pelsdyr forekommer også. Ofte er det vanskeligere å stille diagnose på kronisk allergi, siden langvarig tett nese kan ha andre årsaker og det ikke er like lett å se en sammenheng mellom symptomene og kontakt med allergenet. Du kan bli nødt til å ta en allergitest for å finne ut hva det er som ligger bak plagene.

Andre typer allergi

Matvareallergier

Matvareallergier kjennetegnes ved at kroppens immunsystem reagerer mot ufarlige stoffer i maten. Man kan si at immunsystemet ”misforstår” og overreagerer. Matvareallergier er ofte forbundet med andre såkalte atopiske sykdommer, som astma, høysnue og atopisk eksem. De vanligste matvarene man kan utvikle allergier mot er kumelk, egg, soya, nøtter, fisk og skalldyr.5

De aller fleste barn med kumelkeallergi vokser av seg allergien i 2-3 års alder, eggeallergi noe senere. Jo yngre barnet er, desto større er sjansen for at allergiene forsvinner. En del barn med melkeallergi utvikler flere andre allergier og astma senere i barndommen. Allergi mot fisk, skalldyr og nøtter er det relativt liten sjanse for at man vokser av seg.

Kontaktallergi

Kontaktallergi er en allergisk reaksjon på stoff som kommer i kontakt med hud eller slimhinner. Det er to typer kontaktallergi: allergisk kontakteksem og allergisk kontakturtikaria.6

Eksempler på stoffer man reagerer på ved kontaktallergi er metaller, f.eks. nikkel, kobolt og krom, bestanddeler i gummikjemikalier, innhold i parfymer og planter- og plantestoffer.7

Les mer om andre allergityper:

mIcon_quiz

Vet du om du har allergi?

Ta selvtesten vår og finn ut om du kan være allergisk.

Ta testen her!

Les mer

Behandle allergien din

Ingen trenger å akseptere følelsen av å være snørrete og trøtt på grunn av allergien sin. Det finnes hjelp å få!

Les mer

Du forlater Allergiguiden.no

Hvis du klikker på "Fortsett", forlater du dette Viatris-tilknyttede selskapets nettsted for å gå til et nettsted som tilhører en tredjepart. Denne tredjeparten er eneansvarlig for innholdet på sine egne nettsider.
Sist oppdatert den:  23.11.2023

NON-2023-8503