Hvorfor blir vi mer allergiske | Allergiguiden
Hvorfor blir vi mer allergiske?

Hvorfor blir vi mer allergiske?

Mer enn 40 prosent av befolkningen får allergiske reaksjoner én eller flere ganger i livet, og allergiforekomsten har økt de siste tiårene.1

Avdelingsleder ved øre-nese-hals-avdelingen ved Sørlandet sykehus, Sverre Steinsvåg, har også lagt merke til at flere utvikler allergi.

– Måten vi lever på, med redusert kontakt med mikrober, mangel på D-vitamin samt klimaendringer gjør at vi er mer utsatte for allergi enn tidligere. Mye tyder på at økningen vil fortsette i årene fremover. European Academy of Allergy and Clinical Immunology spår at halvparten av den europeiske befolkningen vil ha allergiske plager innen 2025, sier Steinsvåg.

Oppsøk lege for behandling av din allergi

Livsstilsendringer

Allergi er en tilstand som skyldes overømfintlighet overfor stoffer vi eksponeres for.2 Immunsystemet skal vanligvis beskytte oss mot angrep fra mikroorganismer som bakterier og virus, men ved allergi danner kroppen antistoffer mot ufarlige stoffer som kalles allergener.2 Det er bred internasjonal enighet om at allergiforekomsten har økt de siste tiårene, og mye tyder på at livsstilsfaktorer og miljøet rundt oss kan være blant årsakene.1

– Vi omgir oss i mindre grad med et naturlig miljø med et mangfold av bakterier. Drikkevannet blir stadig bedre renset, husene er bedre isolerte og vi oppholder oss mer innendørs. Jo mer vi fjerner oss fra et naturlig miljø, jo større er sannsynligheten for at vårt immunsystem ikke utvikler en normal toleranse for i utgangpunktet helt ufarlige allergener, forklarer Steinsvåg.

Legen påpeker at normal renslighet ikke øker risikoen for allergi, men at et mangfold av mikrober er positivt.

– Jeg tror det er viktig at barn er mye utendørs og eksponeres for et naturmiljø. Forskning viser for eksempel at barn som vokser opp på landet har halvparten så stor risiko for å utvikle allergi som bybarn, sier Steinsvåg.

Kan allergi forebygges?

Det er mye usikkerhet knyttet til allergiforebygging.3 Oslo universitetssykehus er med på en stor internasjonal studie som heter PreventADALL hvor de undersøker om allergi kan forebygges ved tidlig smaksprøver av mat og hudpleie hos barn.4,5 Foreløpige resultater fra forskningen viser at oljebad/fuktighetskrem i ansiktet i første leveår ikke reduserer forekomsten av atopisk eksem.6  Om enkelte tiltak kan føre til redusert matallergi vil forskningen kunne si noe om i løpet av første halvår 2021.6

Det er viktig å skille mellom faktorer som kan påvirke utviklingen av allergi, og faktorer som kan gi økte plager hos personer som allerede er rammet. Er du allergisk bør du alltid unngå irritanter så godt det lar seg gjøre.7

Klimaendringer gir økte allergiplager

Forskning viser at det er et høyere nivå av både gresspollen og bjørkepollen i lufta nå enn tidligere, og med et varmere klima kan også nye pollenplanter komme til Norge.8 Den sterkt allergifremkallende planten beiskambrosia har allerede slått rot i Sør-Sverige og det er også påvist pollen fra denne i Norge.8 Planten produserer pollen helt ut i september og det betyr at pollensesongen kan bli betydelig forlenget for mange allergikere i fremtiden.8 Nye pollenproduserende planter kan både forsterke plagene for de som allerede har allergi, og føre til at flere utvikler allergier.9

Når temperaturen stiger, utvides også områdene hvor trærne trives.10 Dette betyr blant annet at allergikere i fremtiden må se opp for bjørketrær i høyereliggende strøk hvor det tidligere har vært lite eller ingen pollenspredning.10 Det er også mye som tyder på at miljøfaktorer som luftforurensning og miljøkjemikalier kan være årsaker til allergiutvikling.7

Les også: Klimaendringer øker allergiplagene

Oppsøk legen

Dersom du opplever allergisymtomer som tett og rennende nese, nysing, kløende og rennende øyne er det viktig å oppsøke lege for å få riktig behandling.11 Det samme gjelder hvis du er usikker på om det er allergi eller en ordinær forkjølelse du lider av.11

– En ubehandlet allergi kan utvikle seg til astma over tid. Det er derfor viktig å stille riktig diagnose hos legen og bli foreskrevet en behandling tilpasset den enkeltes symptomer, sier Steinsvåg før han avslutter:

– Allergimedisin er blitt mer effektiv de siste årene, og det finnes god hjelp å få. Veldig ofte gir en kombinasjonsnesespray, eventuelt kortison alene, svært god effekt.

Les også: Forskjell på forkjølelse og allergi?

Les mer her:

Referanser:

  1. Norges Astma- og Allergiforbund, Fakta om allergi, sist oppdatert 28.10.2020
  2. Norsk Helseinformatikk, Hva er allergi?, sist revidert 09.01.2019
  3. Norsk Helseinformatikk, Allergiforebygging hos spedbarn?, sist oppdatert 10.01.2020
  4. Oslo universitetssykehus, PreventADALL, sist revidert 27.03.2019
  5. Oslo-universitetssykehus, Mer om PreventADALL-studien, sist oppdatert 03.05.2019
  6. Oslo-universitetssykehus, Nyhetsbrev PreventADALL julen 2020, sist lest 04.02.2021
  7. Folkehelseinstituttet, Astma og allergi, sist oppdatert 09.11.2018
  8. Forskning, Flere plages av pollenallergi, publisert 11.07.2016
  9. NRK, Frykter denne snart kommer til Norge, publisert 15.05.2018
  10. Bjerknessenteret for klimaforskning, Når trærne får vinger, publisert 23.05.2018
  11. Norges Astma- og Allergiforbund, Fem tegn på pollenallergi, sist oppdatert 19.10.2020

Informasjonen som gis på våre nettsider er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell

mIcon_quiz

Vet du om du har allergi?

Ta selvtesten vår og finn ut om du har allergien din under kontroll.

Ta testen her!

Les mer

Behandle allergien din

Ingen trenger å akseptere følelsen av å være snørrete og trøtt på grunn av allergien sin. Det finnes hjelp å få!

Les mer

Mylan - Better Health for a Better World

Du forlater Allergiguiden.no

Hvis du klikker på "Fortsett", forlater du dette Mylan-tilknyttede selskapets nettsted for å gå til et nettsted som tilhører en tredjepart. Denne tredjeparten er eneansvarlig for innholdet på sine egne nettsider.
Sist oppdatert den:  19.03.2021