Hva er allergisk rhinitt - Fakta og informasjon
Allergisk rhinitt

Hva er allergisk rhinitt?

Allergisk rhinitt forårsakes av en IgE-mediert betennelse i neseslimhinnen. En av fem nordmenn har i dag allergisk rhinitt, og sykdommen øker i den vestlige verden. Allergisk rhinitt er mer vanlig i industrialiserte land enn i utviklingsland, noe man antar skyldes forskjeller i miljø- og livsstilsfaktorer. Andelen rammede i nordlige Europa er ganske lik mellom de ulike landene. 

Allergisk rhinitt påvirker i stor utstrekning søvn og prestasjonsevne, og påvirker derved livskvaliteten til de som er rammet. Påvirkningen på livskvaliteten pga. allergisk rhinitt har i undersøkelser vist seg å overgå diagnoser som astma, diabetes og hjertekarsykdommer. 

Vanlige symptomer ved allergisk rhinitt er tett nese, nyseanfall, rennende nese og kløe i nesen. Det er også vanlig med kløende, rennende og røde øyne (konjunktivitt), samt av og til kløe i gane og svelg. Allergisk rhinitt kan være sesongrelatert eller kronisk (helårsrhinitt). Den vanligste typen av sesongrelatert rhinitt forårsakes av allergi mot bjørke- og gresspollen, mens kronisk rhinitt som oftest forårsakes av pelsdyr- og middallergi. Utstrekningen av plagene og graden av bakenforliggende allergi, dvs. sensibilisering, kan variere betydelig fra person til person. Alvorlighetsgraden av sykdommen blir klassifisert som mild, moderat eller alvorlig, avhengig av symptomene. 

Det finnes i dag ingen kjent metode for å forebygge allergisk rhinitt. For de som allerede er rammet, er det en fordel at de så langt det er mulig unngår kontakt med de allergenene som forårsaker reaksjonene. Pollen er derimot svært vanskelig å unngå, og det er sjelden mulig å helt unngå eksponering for pelsdyr- og middallergener. Derfor må sykdommen behandles med legemidler. 

Allergisk rhinitt og astma

Allergisk rhinitt innebærer større risiko for å utvikle astma, og de to sykdommene opptrer ofte samtidig. Dette skyldes sannsynligvis at slimhinnen i nese og bronkiene er relativt like og at de øvre og nedre luftveiene påvirkes av samme inflammatoriske prosess. Når neseslimhinnen blir provosert, kan det føre til inflammasjon i bronkiene og vice versa. Ved allergisk rhinitt er målbar bronkial hyperreaktivitet vanlig. Slik hyperreaktivitet forekommer ved astma, men kan også være en forløper til astma. 

Hvis astma forekommer samtidig som allergisk rhinitt, kan symptomene vise seg i form av pustenød, kronisk hoste, trykk over brystet samt hvesende og pipende pust. Koblingen mellom astma og allergi er sterk; 70-90 % av alle astmatikere har plager med allergisk rhinitt og 40-50 % av de med allergisk rhinitt har også astma. Risikoen for å få astmaplager er spesielt høy for de med pollenallergi de årene pollennivåene er høye samt i forbindelse med fysiske anstrengelser utendørs i pollenperioden. Ved fysisk anstrengelse filtreres ikke luften gjennom nesen, noe som fører til at store mengder pollen blir deponert i bronkiene. 

På grunn av risikoen for å utvikle astma, er det ekstra viktig at allergisk rhinitt utredes, behandles og følges opp grundig. Det er derimot ikke bevist at gjennom å behandle allergisk rhinitt reduserer risikoen for å utvikle astma. Legemidler ved allergisk rhinitt gis som oftest lokalt i nesen, men de kan også gis systemisk. Hvis astma foreligger, må også den behandles. Enkelte legemidler, som glukokortikosteroider og antileukotriener, er effektive mot begge sykdommene, mens andre kun har effekt på enten astma eller allergi. Riktig behandlet rhinitt kan i visse tilfeller forbedre astmasymptomene

Dymista

Dymista

Dymista® er indisert for symptomlindring ved moderat til alvorlig sesongrelatert og helårlig allergisk rhinitt, hvis monoterapi med enten intranasalt antihistamin eller glukokortikoid ikke er tilstrekkelig.

Les mer om Dymista

Mylan - Better Health for a Better World

Du forlater Allergiguiden.no

Hvis du klikker på "Fortsett", forlater du dette Mylan-tilknyttede selskapets nettsted for å gå til et nettsted som tilhører en tredjepart. Denne tredjeparten er eneansvarlig for innholdet på sine egne nettsider.
Sist oppdatert den:  02.07.2020