Spill allergimedisinene gode med mat
Berit Nordstrand for allergiguiden© Berit Nordstrand for allergiguiden

Spill allergimedisinene gode med mat

Et sikkert vårtegn er når bjørka spretter. Minst en million nordmenn plages av pollenallergi gjennom våren og sommeren. Søk lege for diagnose og behandling, men benytt deg samtidig av effektive medikamentfrie tiltak. Det finnes også mat som kan lindre plager og spille medisinene gode.

Allergi skyldes et forvirret immunforsvar, eller en overreaksjon fra immunforsvaret ditt. Forekomsten er økende, årsakene mange og mulighetene for behandling enda flere. Søk lege for diagnose og behandling, men benytt deg samtidig av effektive medikamentfrie tiltak. Det finnes mat som kan lindre plager og spille medisinene gode.

Pollenallergi rammer stadig flere i Europa og Skandinavia

Man ser økt forekomst av pollenallergi i Europa og spesielt i Skandinavia. Forskere forklarer fenomenet med klimaendringer. Samtidig ser man kryssreaksjoner mellom matallergi og pollenallergi. Immunforsvarets celler hisses til kamp både av proteinsnutter fra pollen og fra maten vi spiser (D’Amato, 2013). Hele 25-30% av barn og unge (Hovland 2014) og nesten like mange voksne sliter nå med høysnue.

Symptomene varierer

Vi er like ulike innvendig som utenpå. Vi har et unikt forsvar av immunceller med ulik terskel til å hisse til kamp. Man kaller det genetisk sårbarhet. Graden av plager og type plager varierer derfor noe fra individ til individ. Hissige pollenangrep skjer i utsatte områder som øyne, nese- og luftveier. Når immuncellene trigges til kamp, så gir det utslag i rennende og kløende nese og øyne. Noen ganger også astma og eksem. Både konsentrasjonsvansker, lite energi og økt søvnbehov kan følge med.

Både gener og miljø påvirker din sårbarhet

Både genetisk sårbarhet og miljøfaktorer påvirker risikoen for å utvikle allergi. Studier tyder på at et svekket bakteriemangfold i tarmen gjør oss mer sårbare. Det er jo logisk når vi vet at de hjelpsomme tarmbakteriene programmerer og stabiliserer immunforsvaret. Det er de samme immuncellene som suser rundt i alle dine blodåreveier og forsvarer både indre organer, hud, øyne og luftveier mot angrep.

En svekket tarmslimhinne som lettere slipper igjennom delvis fordøyde proteinsnutter fra maten, proteinsnutter som likner på pollen, kan være en forklaring. Immuncellene tolker disse som fremmede inntrengere og rydder dem av veien. Når øyne og luftveier eksponeres for liknende proteinsnutter fra pollen, hisser de samme immuncellene til kamp. Kampene utløser immunstoffer som gir hevelse, rødhet, kløe, sårhet og rennende øyne og nese. Fenomenet kalles kryssallergi.

Man ser at barn som har vokst opp på gård, eksponert for et mer rikholdig bakteriemiljø, sjeldnere rammes av astma og allergi. Man ser også at gravide som beriker sin tarmflora med melkesyrebakterier fra syrnet yoghurt, får barn med bedre beskyttelse og sjeldnere rammes av eksem og høysnue. Det er bakteriene i fødselskanalen hos mor som flytter inn i barnets tarm og koloniserer denne. Barn med og uten allergi har forskjellig tarmflora. Et rikt bakteriemangfold hos mor vil altså legge det beste grunnlaget for en rikholdig tarmflora og et robust immunforsvar hos barnet. I tillegg ser man at probiotiske melkeprodukter i kostholdet hos barnet (etter 6 mnd. alder) reduserer risikoen ytterligere. Kostholdet påvirker hvilke gener som avleses i dine genbøker (epigenetikk), og leder til en flott mulighet for å påvirke hvorvidt gener for eksem og høysnue skal leses av, komme til uttrykk og lede til sykdom (Bertelsen 2014).

Både medisiner og medikamentfrie tiltak nytter

Har du symptomer som minner om høysnue, så ta kontakt med din lege for å få undersøkelse, riktig diagnose og medikamentell behandling som kan lindre symptomene. Test også mulig matallergi, selv om disse testene ikke alltid er like spesifikke. Styr unna matvarer du reagerer på og spis mat for en rikholdig tarmflora. Gode matvalg kan stabilisere immunforsvaret, dempe allergiplager og styrke effekten av allergimedisiner. Gode matvalg kan i tillegg bedre konsentrasjonen og hukommelsen og gi deg mer energi.

Matvalg som kan spille medisinene gode

I tarmen har du både hjelpsomme og sykdomsfremkallende, eller lumske bakterier som jeg kaller dem. Velg mat som styrker de hjelpsomme og som svekker de lumske (Scott 2015). Det behøver slett ikke være vanskelig.

  1. Bytt vekk mat som svekker de hjelpsomme og vekker lumske bakterier til livet. Det betyr at du bytter de hvite raffinerte kaloriene som hvitt sukker, siktet hvetemel, hvit ris og lys pasta til uraffinerte, mer næringsrike råvarer. Du bytter sukker til honning (1ts, maks 1 barneskje), siktet hvetemel til økologisk spelt/emmer, hvit ris til byggryn/mathavre, linser, quinoa og lys pasta til små mengder fullkorn økologisk spelt og grønt som dampede brokkolibuketter (ref. Boken ”12 uker til et sunnere liv og en smalere midje”)
  2. Velg råvarer som styrker de hjelpsomme tarmbakteriene. Det er prebiotiske råvarer som fiberrike rotgrønnsaker, artisjokk og jordskokk, betaglukan fra havre og bygg, hele løkfamilien (inulin), hvitløk, ingefær, syrnet melk og fermentert mat. Velg sødme fra honning og godt moden banan.
  3. Sikre deg smarte fettsyrer fra kvernede linfrø, valnøtter, små fete fisk, fornuftige mengder kaldpresset kokosolje (MCT), ekstra virgin olivenolje og kaldpresset raps.
  4. Ta tilskudd av probiotika, omega-3 og vitamin D. Sjekk din vitamin,- og mineralstatus og ta også tilskudd av andre næringsstoff du eventuelt måtte få for lite av.

Er tarmfloraen din forstyrret, kan det hende du ikke tåler prebiotiske råvarer like godt. Da kan fermentering av råvarene bidra med probiotiske bakterier som både letter fordøyelsen, styrker tarmfloraen og lindrer helseplager. Kom i gang med min superenkle oppskrift på fermentert kål.

Fermentert kål

Fermentert mat beriker tarmfloraen med hjelpsomme bakterier som styrker og stabiliserer immunforsvaret ditt, slik at det ikke like lett overreagerer som ved allergi. Sikre deg en liten porsjon hver dag - alene, til middagen, i en salat, eller kamuflert i en grønn smoothie om du vil. Fermentering er ikke vanskelig. Men husk bakteriene tåler ikke metall, så bruk bare plastikk, glass, tre og rene knyttnever.

Alt du trenger er:

Spill allergimedisinene gode med mat
  • 1 hel hodekål (ikke en halvgammel skalk)
  • 1ts /flat barneskje salt (uten antiklumpemiddel) 

Ta av de ytterste bladene og legg dem til side. Grovrasp, eller finkutt kålen med kniv eller i en foodprosessor.

Ha 1/3 av den kuttede kålen i en vid bolle/stor morter og dryss over saltet. Med knyttneven eller en potetstamper gyver du løs, og presser ut så mye saft av kålen du greier. Begynn med en 1/3, og legg til kål etter hvert som du har presset ut nok. Saltet gjør at saften slipper ut lettere.

Når du har slitt deg helt ut, og kålsaften har piplet ut, er det klart til å overføres til et norgesglass eller en annen krukke med vid åpning. Ha alt i glasset, både kål, saft og salt. Press kålen litt ekstra nedi glasset, slik at grønnsaksaften dekker alt.

Nå kan du ta et kålblad av de du la til side, legge det over kålen og legge press på det med en ren stein. Det bør ikke være nødvendig, men pass på at kålen er under saftoverflaten.

Pass også på at det er minst 2 cm fra væsken og opp til toppen av krukka, da innholdet øker i volum under fermenteringen.

Skru så på lokket løst (uten gummiring), og sett krukka på kjøkkenbenken (1-2 uker) – eller et annet mørkt og litt lunt sted. Fermenteringen er ferdig når det smaker syrlig som i syltet agurk. Legg på gummiringen, skru lokket tett igjen og oppbevar glasset i kjøleskap. Fermentert kål er holdbart i kjøleskapet i inntil 6 måneder.

Nå kan du fermentere hva du vil av grønnsaker, og også frukt, men frukten fermenteres raskere har kortere holdbarhet (2-3 måneder).

For mer oppskrifter og annen nyttig informasjon om allergi, kosthold og helse, besøk Berit Nordstrand sin inspirerende blogg og nettside beritnordstrand.no eller på Facebook. 

Referanser:

·         D'Amato G, Baena-Cagnani CE, Cecchi L, Annesi-Maesano I, Nunes C, Ansotegui I, D'Amato M, Liccardi G, Sofia M, Canonica WG.Climate change, air pollution and extreme events leading to increasing prevalence of allergic respiratory diseases. Multidiscip Respir Med. 2013 Feb 11;8(1):12. doi: 10.1186/2049-6958-8-12.

·         Hovland V., A. Riiser, P. Mowinckel, K.H. Carlsen, K.C.L. Carlsen. Asthma with allergic comorbidities in adolescence is associated with bronchial responsiveness and airways inflammation, Pediatr Allergy Immunol, Pediatr Allergy Immunol. 2014;25:351-9.

·         Bertelsen, R. J., Brantsæter, A. L., Magnus, M. C., Haugen, M., Myhre, R., Jacobsson, B., ... & London, S. J. (2014). Probiotic milk consumption in pregnancy and infancy and subsequent childhood allergic diseases. Journal of Allergy and Clinical Immunology, 133(1), 165-171.

·         Scott, K. P., Antoine, J. M., Midtvedt, T., & van Hemert, S. (2015). Manipulating the gut microbiota to maintain health and treat disease. Microbial ecology in health and disease, 26.

skrevet av Berit Nordstrand