Ambassadørinnlegg # 4 – Mari

Ambassadørinnlegg # 4 – Mari

Det kan være vanskelig å forstå. Før A. ble født visste jeg lite om allergi, det eneste jeg hadde vært allergisk mot var nikkel, da jeg var yngre. Konsekvensene det fikk var at jeg ikke kunne kjøpe ”juggel-øredobber”, men måtte holde meg til ekte saker i sølv eller gull. Noen ganger syntes jeg faktisk at det var litt kjipt, for det var så mye fint som ikke var ekte! Men jeg tenkte ikke så mye over det, det satte jo ikke akkurat begrensninger i livet mitt.

Før A. ble født visste jeg lite om allergi, det eneste jeg hadde vært allergisk mot var nikkel, da jeg var yngre. Konsekvensene det fikk var at jeg ikke kunne kjøpe ”juggel-øredobber”, men måtte holde meg til ekte saker i sølv eller gull. Noen ganger syntes jeg faktisk at det var litt kjipt, for det var så mye fint som ikke var ekte! Men jeg tenkte ikke så mye over det, det satte jo ikke akkurat begrensninger i livet mitt.

I min familie har vi alltid hatt hunder, og da jeg ble 20 år kjøpte jeg min egen hund. Hun var med meg over alt, og da jeg flyttet til USA ble hun med på lasset. Hun var en liten Jack Russel, og fikk dermed lov til å fly i kabinen der alle vi andre satt. Jeg husker én episode hvor problemstillingen dukket opp; det var en allergiker om bord i kabinen og min hund kunne ikke få være med! Skulle hun være med måtte hun sitte i lasterommet. For meg var det helt hårreisende! Skulle min øyensten sitte der nede sammen med kofferter og andre, store hunder? Jeg skal innrømme at jeg tenkte mitt om denne ”allergikeren”, tenkte vel egentlig at det bare var en person som ikke likte hunder.

Nå vet jeg så mye mer, og etter å ha lest kommentarene til de tre siste innleggene jeg har skrevet, er det tydelig at det ikke bare var jeg som ikke forsto hvor alvorlig allergi kan være. Kommentarene viser at mange opplever å bli møtt med undring (i beste fall) og følelsen av å bli oppfattet som overhysterisk, overbeskyttende, og kanskje med et snev av bakterie-fobi. Folk tror liksom ikke på at det kan være så ille, ”det går vel ikke an å være allergisk mot frukt eller parfyme”, eller ”hun er nok egentlig bare redd for hund, og da kan det være greit å ha noe å skylde på”. Det er frustrerende å ikke bli trodd, og man vet selv at man gjør alt og enda mer for å legge til rette for at hverdagen med allergi skal være så fin og ukomplisert som mulig.

Nå setter pollensesongen inn for alvor, og mange allergikere vil slite i månedene som kommer. For vår del vil det komme nye ”regler” for hva A. kan spise, det er jo nemlig sånn at visse matvarer tåles godt på vinterhalvåret, men de tåles ikke i vår- og sommermånedene. Da blir det for mye med for eksempel både pollen og pære. Noen vil nok reagere på at mine regler endrer seg, og tenker kanskje at det er hysteri eller en fiks idé jeg har fått for meg, men jeg vet bedre.

Jeg vil avslutte min måned som ambassadør for Allergiguiden med å gi en stor klapp på skulderen til alle dere der ute som lever med allergi, og som gjør alt for at den som er allergisk skal ha en hverdag som er så normal som mulig. Dere gjør en kjempejobb!

Tusen takk for meg! Kikk gjerne innom bloggen min, www.littallergisk.no , hvis du vil lese mer om hvordan vi lever med allergi i hverdagen.

skrevet av Mari Skavhaug-Flender - Ambassadør