Jeg har hatt allergi så lenge jeg kan huske, men har aldri opplevd det som et stort problem. Så lenge jeg tok medisiner holdt jeg meg frisk og jeg kunne leve et normalt liv som alle andre. Dette skulle imidlertid vise seg å snu da jeg ble gravid. Mye av forklaringen her kan adresseres til at enkelte medisiner kan være farlige for fosteret på grunn av ulike sammensetninger av antihistaminer, eller rett og slett fordi antihistaminene virker for dårlig i forhold til dine allergier. 

Under svangerskapet er jeg nødt til å endre medisiner - både når det kommer til astmaen og til allergiene. Jeg får andre type medisiner som er mer testet og kontrollert nøye, nettopp fordi det ikke skal være noe fare for fosteret. Mon tro om disse medisinene virker like godt? 

For meg er nok svaret nei. Jeg går på maksimal tillat dose av trygge medisiner. Parallelt med dette er jeg på faste og hyppige kontroller hos både lege og jordmor for å sjekke at babyen har det bra samtidig som at kroppen min fungerer. Og ja, kroppen min fungerer. Men ikke på det høyeste giret, heller et godt stykke nede. Det skal ikke mye til før kroppen blir slått ut av allergier da medisinene ikke virker så bra som de burde. 

Nå er heldigvis pollensesongen over. Men jeg skal innrømme at det ikke var lett i år. Jeg forsøkte å oppholde meg innendørs så mye som mulig og unngikk å lufte da sesongen var på sitt verste. Skulle jeg ut oppsøkte jeg pollenfrie områder og dekket til øynene. Å holde seg borte fra pollenfrie områder er ikke enkelt her jeg bor hvor det aller meste av trær og planter vokser fritt rundt oss. Tørking av klær unngikk jeg å gjøre utendørs, i hvert fall midt på dagen. Om kvelden eller over natten gikk det fint. 

Man må rett og slett prøve å leve så normalt som mulig. Selv om ting føles litt tungt har du faktisk en flott gevinst i magen som er verdt hvert eneste nys, kløende nese og rennende øyne. 

Og siden jeg har vært gjennom dette før kan jeg love deg at det blir bedre.

Vi skrives snart!